Brønnøysundregistrene innfører nå varslinger for å unngå svindel. Foto: AdobeStock

Brønnøysund-registrene starter med varsling denne måneden

Automatisk varsling til utgående styremedlemmer og daglig leder skal gjøre det lettere å stoppe forsøk på selskapstyveri.

Publisert 12.05.26 kl 19:03.26

Det legger til rette for at registrene raskt kan reagere hvis noen prøver å ta kontroll over selskapet med falske endringsmeldinger, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding

Endringen kommer av nye lovkrav i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven, og innebærer at de som ikke lenger er registrert i en slik rolle, får direkte beskjed om dette.

Viktige kilder

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både i næringslivet, frivilligheten og i offentlig sektor.

Den nye ordningen er et ledd i arbeidet med å sikre registerkvalitet og forebygge økonomisk kriminalitet.

Informasjonen sendes som brev til mottakerens innboks i Altinn:

• personer får beskjed om i Altinn, enten digitalt eller per post.

• virksomheter får beskjed om at brevet er sendt via registrerte varslingsadresser i Enhetsregisteret.

En aktiv pådriver

Regnskap Norge har vært en av pådriverne for å endringene som nå innføres.

– Økonomisk kriminalitet i Norge er anslått til svimlende 100 milliarder kroner. Vi har sett flere eksempler på selskapstyverier ved å legge inn falsk informasjon om roller i de ulike registrene. Vi er glad for at myndighetene nå har tatt grep for å forebygge økonomisk kriminalitet som øker år for år, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge. 

Skrevet av Bjørn Haakon Nilsen

Feriepenger

Ansatte opptjener feriepenger året før ferien avvikles,
i opptjeningsåret, og får disse utbetalt til ferien i ferieåret.

08.05.2026

Hovedregelen er at feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag og senest én uke før ferien tas. Men for månedslønte er det likevel vanlig å utbetale feriepengene samlet i juni, samtidig som arbeidsgiver trekker den ansatte i lønn for feriedagene.

Kort forklart

Ferie er i utgangspunktet ulønnet fritid, men ansatte får i stedet utbetalt feriepenger for å dekke dette lønnsbortfallet. Feriepengene har arbeidsgiver “spart opp” av lønnen (feriepengegrunnlaget) som den ansatte fikk utbetalt i fjor.

Av feriepengegrunnlaget beregnes feriepenger etter en prosentsats.

• For arbeidsgivere som kun har lovbestemt ferie på 4 uker og 1 dag, er denne satsen 10,2 %.

• For arbeidsgivere som har avtalefestet ferie i 5 uker, så er feriepengesatsen 12 %.

• I tillegg kommer 2,3 % ekstra for ansatte over 60 år.

Mange arbeidsgivere og lønnsmedarbeidere synes lønnskjøringen blir komplisert når det er tid for utbetaling av feriepenger. En av grunnene til det er nok at feriepengeutbetalingen som regel gjøres kun en gang i året. En annen grunn er at man har ulike varianter i forhold til utbetalingen, for eksempel om det er timeslønte eller månedslønte ansatte, og om det er ansatte som har sykefravær eller permisjoner som krever at arbeidsgiver er ekstra nøye med hva som skal utbetales når.

Når skal feriepengene utbetales? 

Veldig mange arbeidsgivere utbetaler alle feriepengene en gang i året, nemlig i juni. Men dette er ikke nødvendigvis alltid riktig. I praksis avtales det i arbeidsavtalen eller en personalhåndbok når feriepengene skal utbetales, men det er likevel viktig å kjenne til reglene som gjelder for utbetalingstidspunkt for feriepenger.

Hovedregelen er at arbeidstaker kan kreve feriepengene utbetalt i forkant av ferieavviklingen.

• Feriepenger kan kreves utbetalt siste vanlige lønningsdag og senest én uke før ferien.

• Dersom ferien deles opp, skal feriepengene utbetales forholdsmessig før hver ferieperiode.

Hovedregelen gjelder spesielt for ansatte som har timelønn. Har man avtale om 5 uker ferie og den ansatte skal avvikle 3 ferieuker i juli, er det kun 3/5-deler av feriepengene som skal utbetales i forkant av denne ferien. Resten av feriepengene fordeles og utbetales til den ansatte når de resterende feriedagene skal tas.

Også ansatte som får ytelser, for eksempel sykepenger eller foreldrepenger, direkte fra Nav, skal ha feriepengene fordelt som en timelønnet. For mer om slike tilfeller, se vår artikkel Unngå feilutbetaling av feriepengene.

Når det gjelder ansatte som har månedslønn, har ferieloven åpnet for at de kan få alle feriepengene sine utbetalt i juni, uavhengig av når på året de avvikler ferien sin. Samtidig som feriepengene utbetales, holder arbeidsgiver tilbake lønn for feriedagene.

For ansatte med månedslønn, som har feriepengeavregning i juni, blir junilønnen dermed slik:
Feriepenger (feriepengegrunnlag x feriepengesats f.eks. 12 %)
+ Månedslønn
- Trekk i lønn for ferie (f.eks. lønn for 5 uker)

Denne avregningen kan også gjøres for ansatte som har sykefravær eller foreldrepermisjon der arbeidsgiver forskutterer ytelsen og krever den refundert fra Nav.
Det er viktig med god intern kommunikasjon og gode rutiner for å fange opp at alle tilfeller håndteres riktig. 

SKREVET AV Marianne Lund, Rådgiver i Sticos

Revidert nasjonalbudsjett 2026

Regjeringen har lagt frem forslag til flere skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

12.05.2026

Endringene berører blant annet formuesskatt på bolig, skattefradrag for pensjonister og merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester.

Endringer i formuesskatten for bolig

Regjeringen foreslår å justere reglene for verdsettelse av primærbolig i formuesskatten fra og med inntektsåret 2026.

Etter gjeldende regler verdsettes primærboliger til 25 prosent av beregnet markedsverdi for boliger med verdi under 10 millioner kroner. For den delen av boligverdien som overstiger 10 millioner kroner, benyttes en verdsettelse på 70 prosent.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det å øke grensen for den laveste verdsettelsen fra 10 til 14 millioner kroner. Forslaget innebærer at flere boligeiere vil få en lavere formuesverdi på boligen sin enn etter dagens regler.

Økt pensjonsskattefradrag

For å hindre at minstepensjonister må betale skatt, foreslår regjeringen å øke pensjonsskattefradraget i 2026.

Fradraget foreslås økt fra 37 100 kroner til 37 600 kroner. 

Ingen endringer i grunnrenteskatt og naturressursskatt

Regjeringen varsler samtidig at det ikke vil bli foreslått å redusere den nedre grensen i grunnrenteskatten eller naturressursskatten for vannkraft.

Dette innebærer at dagens terskelverdier videreføres uten endringer.

Presiseringer i merverdiavgiftsreglene for internasjonale tjenester

I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt nye regler for merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester. Reglene trer i kraft 1. juli 2026.

Endringene innebærer i hovedsak en utvidelse av avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som internasjonale virksomheter kjøper utenfor merverdiavgiftsområdet, men som brukes innenfor merverdiavgiftsområdet.

Samtidig er det gjort unntak for tilfeller hvor virksomheten allerede blir endelig belastet med merverdiavgift i utlandet. Det ble derfor innført et vilkår i merverdiavgiftsloven § 3-30 tredje ledd andre punktum om at virksomheten må kunne sannsynliggjøre at merverdiavgiften ikke kan fradragsføres i utlandet.

Regjeringen foreslår nå å presisere bestemmelsen ytterligere. Bakgrunnen er at enkelte virksomheter kan ha rett til refusjon av merverdiavgift betalt i utlandet. På samme måte som fradragsrett kan refusjonsrett føre til at virksomheten unngår en endelig avgiftsbelastning utenfor Norge.

Forslaget innebærer derfor at virksomheten må kunne sannsynliggjøre at den verken har rett til fradrag eller refusjon for merverdiavgiften som er beregnet utenfor Norge.

skrevet av  Terje Brovold, Rådgiver i Sticos